Verb 1 = Presens :)

Oki, verb er en stor STOR brøkdel av det spanske språket. Kan du verbene perfekt er du i boks. Sånne små ting som frukt og mat er ingenting i forhold til verbene. Så vi skal gjennom verbene. Først og fremst har vi tre hovedgrupper tider vi skal gjennom. De er:
-Presens verb (nåtid)
-Futurum verb (Fremtid)
-Fortid verb
Den første gruppen vi skal gjennom er presens. Men først kan vi gå gjennom litt grunnlegene ting når det gjelder verb. For eksempel har vi tre grupper verb vi har i det spanske språket. De er
-AR
-ER
-IR

Når vi skal gjennom hvordan et verb skal bøyes i presens må vi først vite om verbet er et AR, ER eller IR verb. For eksempel har vi Hablar som betyr å snakke. Hvordan vet vi om det er et AR verb? Jo vi ser det på endingen. Som dere ser slutter  Hablar på ar. Dermed er det et AR verb.

Nå som vi vet det må vi bøyet AR verbet slik AR verb skal bøyes. Når vi skal bøye det i presens er det forskjellige måter vi bøyer det på. Vi bøyer det for at JEG snakker og at DU snakker osv. her er måtene vi bøyer et verb.

yo	Jeg			, nosotras nosotros, =	vi
Tú	du	(Kjente)		vosotros , vosotras =	dere
usted	du	( (Formelt)		ustedes =	dere	( (Formelt)
El	han			Ellos =	de	(Maskulint eller blandet)
Ella	hun			Ellas =	de	(Feminint)

Altså bøyer vi hablar slik (i presens)

Yo hablo

Tu hablas

el/ella/usted Habla

nosotros/as hablamos

vosotros/as hablais

ellos/ellas/ustedes hablan

 

De bokstavene som er streket under i ordene er endingene. De er like i alle ar verb i presens. For eksempel cantar, entrar, informar osv.

 

Dette er et utdrag fra en spansk norsk side. Les og se om dere forstår bedre:

Spanske verb

Når man lærer spansk er verbene noe av det som er mest vanskelige. Spanske verb og spansk verbbøying er forskjellig fra norske verb på en rekke forskjellige måter. For eksempel kan mange verb bety forskjellige ting i forskjellige sammenhenger, og språket har også konjunktiv, som ikke eksisterer på andre språk, inlkudert Norsk. I tillegg til dette så indikerer spanske verbbøyinger når handlingen tok sted og hvem som utførte handlingen i ett og samme ord. På norsk for eksempel, så er alltid subjektet foran verbet, "jeg skriver", mens på spansk så bruker de kun ett ord for å uttrykke dette: "Escribo" (jeg skriver) inneholder all informasjonen om subjektet.
Infinitiv av et verb på norsk blir formet ved å legge til bokstaven "å", eks: "å skrive", "å gjøre", "å være" etc. Infinitivet av et verb på spansk blir laget med -AR, -ER og -IR i slutten av verbet (-SE for refleksive verb). Eksempler på dette er er "estudiar (å studere)", "escribir (å skrive)" og "comer (å spise)". Hver type spanske verb har en forskjellig avslutning i henhold til personen verbet er bøyet i – Yo; Tú; Ud., él, ella; Nosotros; Vosotros; and Uds., ellos, ellas. F.eks verbet "escribir (å skrive)" kan i presens avsluttes med en o, es, e, emos, éis, and en, like in “escribo", “escribes", "escribe" etc.

Alle typer verbbøyninger trenger en stamme, som normalt beholder seg konstant. På spansk blir stammen formet ved å fjerne -AR, -ER eller -IR og så bruke det du sitter igjen med til å bøye verbet. For eksempel, stammen av verbet "escribir" blir "escrib" etter å ha fjernet "ir". For å bøye verbet bruker man stammen ("escrib") for å si escribo (jeg skriver), escribes (du skriver), escribe (han/hun/det skriver), etc.

Merk at mange spanske verb forandrer stammen i alle former utenom nosotros/as og vosotros/as. De tre vanlige stamme skiftende verbene inkluderer "e" til "ie", "e" til "i" og "o" til "ue". For eksempel med "e" til "ie" "comenzar (å begynne) ville bli bøyd til "comienzo", "comienzas" osv. "Jeg starter spillet" vile derfor bli sagt: "comienzo el juego", og "vi starter spillet" ville bli sagt "nosotros comenzamos el juego". Det er finnnes også flere rare stammeendringer en den nevnt ovenfor.

Noen verb slik som "tener" and "venir" kan også følge uregelrette verbbøynings mønstre. Med normale regler vil "yo"-formen av "tener" være "teno", men det blir ikke korrekt. Istede for blir den "tengo, "tienes", ... "tenéis" etc.

På spansk, når to verb blir brukt til å referere til et subjekt i en og samme setning, så blir det andre verbet normalt skrevet i formen infinitiv. For eksempel, "Espero trabajar pronto (Jeg håper å jobbe snart)". Akkurat som på norsk. Å si setningen i negativ form er lett, alt du trenger å gjøre er å sette ordet "no" rett forran det bøyde verbet slik "No espero trabajar pronto (Jeg håper ikke å jobbe snart)"